Først noen ord om selve konferansen: Miljøgiftkonferansen er en årlig konferanse som arrangeres av Miljødirektoratet. Årets konferanse ble arrangert i Oslo den 12. november. Temaene for konferansen var: sammenheng mellom klimaendringer og miljøgifter; miljøgiftene i Arktis, i havmiljøet og på landjorda; konsekvenser for industri, landbruk, havbruk- og akvakultur; og kommunenes forhold til miljøgifter som havner på avveie på grunn av klimaendringer. Blant foredragsholderne var: Ellen Hambro, Miljødirektør, Miljødirektoratet; Atle Hamar, Statssekretær, Klima- og miljødepartementet; Prof. Katrine Borgå, UiO; Bernt Malme, VP Environment, Norsk Hydro ASA; Arne Hermansen, Divisjonsdirektør, NIBIO; og Sylvia Frantzen, forsker, Havforskningsinstituttet.
For mer info om konferansen, se https://www.miljodirektoratet.no/aktuelt/arrangementer/2019/miljogiftkonferansen-2019/.
Sp. 1: Rett på sak, hva er sammenhengen mellom klimaendringer og miljøgifter?
Erik: Dette er to områder som er tett knyttet sammen, og det ble gitt flere eksempler på dette. Et eksempel er økt transport av miljøgifter, både atmosfærisk transport og gjennom økt avrenning. Et annet er remobilisering av eldre miljøgifter f.eks. i forbindelse med skogbrann. Klimaendringene påvirker også opptak av miljøgifter i organismer, og hvordan miljøgiftene forplanter seg oppover i næringskjeden. Det er og vist eksempler på at endring i temperatur påvirker giftigheten til forbindelser, f.eks. kjemiske plantevernmidler (pesticider).
Sp. 2: Noen av oss er opptatt av miljø, og tenker at pesticider kan vi klare oss uten. Hva slags perspektiver ble presentert på det?
Eirik: Arne Hermansen fra NIBIO hadde svaret på dette i sitt innlegg om klimaendring og bruk av kjemiske plantevernmidler. Han refererte blant annet til tall fra begynnelsen av 2000-tallet for potensielt avlingstap fra ulike kilder. Ugress har potensialet til å ødelegge 34% av verdens matproduksjon, skadedyr 18% og sykdom 16%. Det innebærer at uten tiltak ville vi opplevd et samlet tap på 50-60% av all mat som blir produsert.
Fokuset på bruk av plantevernmidler er særs relevant i en verden med et økende antall mennesker, og en verden med økende temperaturer, endringer i nedbørsmønster, og økt frekvens av ekstremvær som gir et mer sårbart landbruk.
Sp. 3: Hva ble sagt om effekten av klimaendringer her i Norge?
Eirik: For oss i Norge vil klimaendringene medføre at vi får flere ulike skadegjørere, det være seg ugress, skadedyr, eller sykdommer. Dette vil igjen kunne medføre at vi i Norge tar i bruk flere ulike typer kjemikalier for å bekjempe disse nye skadegjørerne og bruke større mengder enn vi har brukt til nå.
En annen effekt av klimaendringen er at de vil endre hvordan plantevernmidlene oppfører seg i norsk natur. Den økte temperaturen vil være bra for mikroorganismene som bryter ned plantevernmidlene, slik at nedbrytningen går fortere. På motsatt side vil klimaendringene ta med seg mer regn, som fører til økt utvasking og større transport av plantevernmidlene.
Samlet gir klimaendringene i Norge landbruket både nye muligheter og nye utfordringer. For å møte utfordringene jobber flere aktører aktivt for å finne andre løsninger enn de kjemiske behandlingsmidlene. Et eksempel der en minimerer bruken av kjemikalier er presisjonslandbruk. Der brukes droner, sensorer, robotikk og bedre varslingsmodeller for å sikre at en bruker minst mulig kjemikalier igjennom mest mulig målrettet tiltak.
Sp. 4: Fra land til vann, hvordan påvirker klimaendringene det marine miljøet?
Eirik: Problemstillingene forbundet med dette ble belyst av Sylvia Frantzen fra Havforskningsinstituttet. Når temperaturen øker så endres sammensetningen av arter i økosystemet. Dette endrer igjen dietten der rovdyr tilpasser seg maten som er tilgjengelig. Denne endringen er ikke nødvendigvis negativ med tanke på miljøgiftene. Et eksempel viste nedgang i nivåene av dioksiner i blåkveite som et resultat av at blåkveiten endret diett.
Et annet interessant spørsmål er om en økning i temperatur i seg selv medfører større opptak av miljøgifter i f.eks. fisk? En amerikansk studie modellerte at en økning på 1 grad ville medføre en 30% økning av kvikksølv i fisk. Havforskningsinstituttet derimot har ikke observert noen slik økning i de områdene de overvåker. Det er flere faktorer som kan forklare det; kanskje er ikke effekten til temperatur så stor? Kanskje er det andre endringer både i utslipp av miljøgifter eller adferd til fisken som motvirker det økte opptaket pga. økt temperatur? Det blir spennende å følge videre forskning som vil gi oss mer informasjon om denne effekten.
Sp. 5: Vi har en betydelig kystfiskerinæring, havbruksnæring, og turistnæring i Norge. Hvordan vil disse endringene påvirke disse næringene?
Eirik: For oss i Norge vil endringen i temperatur kanskje gi økt mengde miljøgifter i fjordene våre. Økt temperatur i havet vil medføre at vannet på bunnen av de norske fjordene blir sjeldnere byttet ut. Dette sammen med større utvasking av miljøgifter på landjorden fører til at det vil kunne samle seg større mengder miljøgifter i bunnen av fjorden som igjen finner veien til våre matbord igjennom fisken som lever og tar opp disse miljøgiftene.
Sp. 6: Jeg har gjennom våre samtaler blitt oppmerksom på at du er opptatt av spredning av mikroorganismer. Kunne du si noe om dette?
Eirik: Min mening er ikke viktig, jeg tror istedenfor vi skal støtte oss på faktabasert kunnskap fra forskere. Samme Sylvia Frantzen tok opp at økt temperatur kan gi oss en økt spredning av mikroorganismer, f.eks. den kjøttetende bakterien vibrio som nå er mer og mer vanlig om sommeren. Havforskningsinstituttet skal i gang med et veldig interessant prosjekt der de skal se om kobberforurensing kan være en medvirkende faktor for at bakterier utvikler antibiotikaresistens. Kanskje er miljøgifter ikke bare giftig i seg selv, men kanskje medfører de økt utvikling av antibiotikaresistens?
Sp. 7: La meg diskutere et annet politisk følsomt tema med deg: Kan kjemi komme oss til unnsetning og redde oss fra farlige eller skadelige organismer?
Eirik: Dette ble ikke direkte besvart av Erlen Spikkerud fra Miljødirektoratet i hans presentasjon om biocider. Hans tilnærming var å gå gjennom et vidt spekter av ulike biocider, hvordan de blir brukt og kanskje viktigst hvordan en kan tenke alternativt rundt bruken av disse.
Endringene i klima med høyere temperaturer og mer nedbør gjør oss i Norge mer utsatt for ulike skadelige organismer. Det kan dreie seg om råte og sopp i husveggen, bakterier i drikkevannet eller flere rotter og andre gnagere. Det finnes et vidt spekter av kjemikalier en kan pøse på med, men det er en økende utvikling av resistens hos skadedyrene, og kjemikaliene kan ha negative effekter på mennesker og miljø. Hovedfokuset i Spikkeruds presentasjon var vel så mye på at en må tenkte helhetlig og heller ha kjemikaliene i bakhånd til når de virkelig trengs.
Et eksempel var råteskade. En løsning kan være å øke mengden biocider i maling, men er dette den beste løsningen? Kanskje skal man istedenfor være oppmerksom på hvor man velger å bygge, på hvilke materialer man bruker, og ikke minst på viktigheten av å gjøre lokale tilpasninger.?
Sp. 8: Et interessant spørsmål er hva disse klimaendringene vil gjøre med labindustrien, som SINTEF Molab er en del av?
Eirik: Klimaendringene gjør det viktigere enn noen gang å ikke bare begrense dagens bruk av kjemikalier, men og å finne og rydde opp etter gamle synder. Får forurensningen spre seg til f.eks. fjordene så blir konsekvensene mye større, og opprydningen mye vanskeligere.
For oss på på laboratoriet, er vår jobb er å spille våre kunder gode. Vi hjelper beslutningstagere, om det er myndighet, industri eller privatpersoner, med den informasjonen som de trenger slik at de tar de beste avgjørelsene. Om det er å finne miljøgifter i bygningsmaterialer eller å si at denne jorden kan trygt bli liggende. Dette arbeidet vil om noe bare bli mer komplekst som følge av klimaendringene. Den økte kompleksiteten vil igjen sette større krav til oss som leverer råd og data.
I dette lyset så er vår nært forestående sammenslåing med Kystlab spennende. Vi er to komplimentere organisasjoner, som etter sammenslåingen vil ha spisskompetanse på mange av områdene som ble diskutert på konferansen. Kystlab jobber blant annet mye med mikrobiologi, både for næringsmiddelindustrien men og for sikring av trygt drikkevann. Så vi gleder oss til å ta fatt på de utfordringene som klimaendringene bringer, og være en aktiv aktør for å finne de gode løsningene.
Sp. 9: Noen anbefalinger du vil gi Miljødirektoratet angående fremtidige Miljøgiftkonferanser?
Eirik: Jeg har over flere år vært en fornøyd og entusiastisk deltaker på Miljøgiftkonferansene, som er viktige møteplasser for oss som driver i bransjen. Det sagt, man bør for fremtidige konferanser få frem mulighetsrommet mellom merbruk av miljøgifter og hvordan vi med utvikling av teknologi og andre driftsmetoder vil kunne redusere bruken.
Sp. 10: Til slutt, hva gjør man hvis man har behov for labanalyser av miljøgifter?
Eirik: Vi i SINTEF Molab tilbyr direkte og personlig kontakt med rett fagperson. Det betyr: Har du behov for organiske analyser av miljø- og byggprøver, er det bare å ta direkte kontakt med meg. Mitt telefonnummer er 458 62 502, min epost er eirik.aas@sintefmolab.no. For andre fagområder, se gjerne https://nemkonorlab.com/kundeservice/kontakt-oss/.
Fra Eirik, meg og resten av SINTEF Molabs organisasjon til våre lesere: God Jul og et Godt Nytt År. På vår side er vi travelt opptatt med å gjennomføre den annonserte integrasjonen med Kystlab AS, som gjør at vi blir det største norskeide laboratorieselskapet i Norge og en organisasjon med totalt rundt kr 130 millioner i omsetning og 110 ansatte, og med laboratorier i Porsgrunn, Oslo, Frøya-Hitra, Surnadal, Kristiansund, Molde, Søre Sunnmøre, Fosen, Namsos, Brønnøysund, Mosjøen, Mo i Rana og Glomfjord.