Industriuka ble arrangert i Porsgrunn 10-14. juni, med rundt 10.000 besøkende (men her mistenker jeg at arrangørene smører tykt på), 125 innledere, 179 utstillere, 1 statsminister, og 1 industripoet. Arrangementet har blitt akkurat så stort som kanskje arrangørene drømte om da de startet opp i 2021, med 200 deltakere, 24 utstillere, og alt samlet på Ælvespeilet, Porsgrunns kulturelle storstue (alt ifølge min konferanserapport fra oktober 2021). Dvs. det kan hende Industriuka eksisterte pre-covid, men da var ikke jeg / vi der. Og man kjenner på at noe kanskje har gått tapt på reisen fra 200 deltakere til 10.000 deltakere …
For mer om konferansen, se https://industriuka.no/.
Industriuka 2024 var som Industriuka alltid er: litt konferanse, litt gammeldags tradeshow, litt festival (med grønne plastarmbånd med angivelse av billettkategori), men ikke minst: hardt arbeid. Leseren vil nå tro at jeg snakker om hardt arbeid for arrangørene (som nok er sant). Men det virkelig harde arbeidet ble gjort av alle oss deltakere: noen skal høre på alle presentasjonen, noen skal hilse på alle menneskene, og noen skal drikke alt ølet.
Deltakelse her gir anledning til å lære om industribyen Porsgrunn: hjem til Herøya Industripark, Norges største industripark; stedet for Menstadslaget; og Grenland Havn som en av Norges største og mest trafikkerte havner. Jeg meldte meg i år på Industricruise, på tradisjonsrike MS Victoria, ut Skiensvassdraget og videre utover Frierfjorden. Skikkelig industri, se bilde til venstre. Tom Hovinbøle var innsiktsfull guide, med friske synspunkter på industri, politikk, og miljø. Da Tom malerisk fortalte om den gang Frierfjorden var kjent som en av Europas mest forurensede fjord, kunne jeg kjenne på egne barndomsminner: min mor på sekstitallet ble skikkelig bisk da jeg som liten gutt kom tassende hjem til min bestemor med en liten torsk som jeg egenhendig hadde fisket i Frierfjorden og insisterte på å spise.
Det var variabel kvalitet på presentasjonene i år og jeg startet denne skrivejobben med å ta frem kjølige analyser av enkeltpresentasjoner pluss en sylskarp penn. Skikkelig bezzerwizzer-tilnærming. Etter å ha tenkt meg om, la jeg den skarpe pennen vekk. Industriuka er ikke vitenskapelig konferanse på akademisk nivå eller industrikonferanse med presentasjoner av innflydde seniorpartnere i globalt ledende konsulenthus med sylskarpe mørke dresser og 90-siders ppt’er; dette er industrikonferanse av og for industrien, med blandede stemmer i spennet mellom de store temaene (bærekraft, konflikt, elektrisk kraft, hydrogen, gen AI, konvergens IT og OT), politikk (lokal og global), teknologi, og salgs-pitch’er. Litt festival som sagt, og man klager ikke på lyden eller på de midlertidige toalettene når man er på festival.
Høydepunktene på årets Industriuke var nok for meg åpningen av techdagen på onsdag med samtale mellom Torgeir Waterhouse (OTTE) og Kristin Halvorsen (CICERO), pluss Merete Østby i Yara sin presentasjon samme dag om «Teknologi- og digitaliseringsstrategi for økt lønnsomhet og bærekraft» (se bilde nedenfor med Merete, konferansier Lars Erik Finholt i Bouvet, og robothunden Spot fra Mechatronics Innovation Lab ved Universitetet i Agder).
Deltakelsen fra robothunden Spot på Industriuka ble for øvrig sent avklart. Spot var imponerende og danset klart bedre enn meg på en sen lørdagskveld, men ryktene sier at blant utviklerne i Bouvet var kommentaren «Er ikke [Spot] oppbrukt?»
«Tech Talk!» på onsdagen med Torgeir Waterhouse (OTTE), Petter Moe (Atea), Ole-Jacob Siljan (Yara), Tine Austvoll Jensen (Google) og Simen Sommerfeldt (Bouvet) var et forsøk på å oppsummere viktige problemstillinger innen digitalisering i industrien. Vanskelig tema og sesjonen var ikke helt vellykket, men jeg lærte at vi i Nemko Norlab er sånn midt på treet angående digitalisering / gen AI.
Ellers var Yaras to flaggskip til stede i et antall sammenhenger: MV Yara Birkeland (120 TEU nullutslipps autonom transport av kunstgjødsel fra Herøya til Brevik, dels ikke gjennomført grunnet regulatoriske begrensninger), og Yara Eyde (ammoniakkdrevet konteinerskip for transport mellom Norge og Tyskland).
Industriuka ble for min del avsluttet på torsdag med to sesjoner som på ulike måter kom til å handle om det offentliges rolle i å bygge industri. Sesjonene «Norwegian Export Investments—health industry, bio medicine and big data» og «The hydrogen market is emerging, but are we prepared?» ble begge rop om hjelp fra det offentlige, i form av subsidier, virkemidler (Innovasjon Norge, Enova, Exfin), skatteinsentiver og virkemiddelapparat (og med Regjeringens storsatsing på eksport fra landbasert industri som bakteppe). (Bildet over viser Sigmund Størset fra Enova.) Noen av oss i industrien (pluss mange økonomer) er vel skeptiske til det offentliges evne til å plukke vinnere, men kanskje vi må ta inn over oss en verden i endring. Husk ordet: nonmarket strategi.
Utstillingen var i år delt i to: hall 1 for de store utstillerne med fete booth’er med store konstruksjoner i rustfritt stål, profesjonelle videoer og dyre espressomaskiner, og hall 2 for de mindre utstillerne med gammeldagse roll-ups og upolerte PowerPoint-presentasjoner på laptop. I hall 2 var det stinn brakke, tung eim av gammeldags tradeshow, og mye å lære. I hall 2 fant jeg også en representant for Fensfeltet, den største påviste forekomsten av REE (Rare Earth Elements) i Europa. Ganske kul historie og kanskje starten på et industrieventyr.
Takk som alltid til arrangørene av Industriuka, spesielt Jostein Stensrud Køhn (prosjektleder) og Bård Stranheim (daglig leder Powered by Telemark), fra oss i Nemko Norlab. Vi kommer tilbake neste år.