En middelaldrende velkledd mann, sittende i baren på Comfort Hotell Porsgrunn og sorterende bunker med visittkort etter endt arbeidsdag. Systematiske og kontrollerte håndbevegelser, utstudert selvsikkerhet, forsiktige notater på hvert visittkort, en øl i stettglass i hånden, en wingman eller junior sales associate på siden, lavmælte samtaler. Det var slik industrikonferanser pleide å være pre-covid. Vel, de gode tidene og lukten av sagmugg er tilbake (og denne salgssjefen i baren var IRL for kun et par dager siden; jeg så ham).
Jeg kom forrige uke hjem fra Industriuka 2023. I denne bloggartikkelen skal jeg si litt om konferansen basert på dagene 1-3. Det betyr at jeg mistet siste dagen, den med de mest interessante temaene: teknologi, innovasjon og infrastruktur, nye industrier og avgjørende byggeklosser. Men denne artikkelen skulle ikke være et sted for de store politiske temaene eller Regjeringen Støres næringspolitikk eller status industriens månelandingsteknologiprosjekter. Jeg ønsket rett og slett å skrive en epistel om at det har vært fint å være på gammeldags stor industrikonferanse igjen.
Først litt om konferansen: 4 dager, rundt 140 utstillere, rundt 7000-8000 deltakere i bred forstand (offisielle tall, jeg tror noe færre). For mer om konferansen, se https://industriuka.no/.
Som alltid på slike store konferanser så er hovedprogrammet kjedelig; det er på fringe event’ene det skjer. Bortsett fra det så er stinn brakke på Ælvespeilet alltid bedre enn plastbord og plaststol og pappkopp med lunken kaffe i den enorme og halvtomme hallen på Porsgrunn Arena.
Noen ord om utvalgte deler av min egen timeplan på konferansen: Dag en: Deltakelse på offisiell åpning Katapult-node Powered by Telemark ved Skagerak Energis batterilab på Skagerak Arena i Skien der vi lanserte vår nye gass-satsing (hydrogen, ammoniakk, CO2) med Vestre til stede (se bilde fra åpningen til høyre).
Dag to: Industriuka by Night – Icebreaker del 1 med Espen Kvelland, Wakandi: Trygt og godt bak pulten i Norge – er det der internasjonale vekstselskaper skapes?; Danat Tekie, Deloitte: Økt vekst, redusert risiko og bærekraft på samme tid – er det mulig?; Ole Henæs, Innovasjon Norge: Muligheter for internasjonal vekst og eksport; og Kim Gabrielli, UN Global Compact: Fremtidens næringsliv: Fisk eller Facebook?
Dag tre: Employer branding på Secret Coctail Bar. Her var det Polaris Markedstjenester og Bemanningsbyraaet som inviterte til uformell fagprat. Employer branding er kanskje ikke rakettvitenskap, men vanskelig nok til at mange gjør det ordentlig feil, og det var (en) god og gratis coctail ved bryggekanten til de som møtte opp. Her traff jeg også en gammel kontakt fra Bouvet som det alltid er interessant og hyggelig å prate med og som jeg treffer en gang i året, nettopp på Industriuka. Takk for sist, Lars.
Et høydepunkt på årets Industriuke var poeten Marija Bliznac fra Grenland Friteater. Hun åpnet dag to som oppvarming til Peggy Hessen Følsvik, leder i LO og Anniken Hauglie, viseadministrerende direktør i NHO som skulle snakke om Kraftløftet (trepartssamarbeidet for å sikre tilgang kraft for norsk industri). Bliznac er en dame som er vel skåren for tungebåndet og kan mer om teknologi enn de fleste. Her var det rap, rim (alle sorter), historiske referanser (inkl. selvsagt Sam Eyde og Kristian Birkeland), teknologiske referanser, og næringslivsreferanser i en fantastisk sammensatt og kompleks tekst. Bliznac er utdannet lingvist, forfatter/slam-poet og kulturarbeider, og nå produsent ved Friteateret med aspirantstipend fra Kulturrådet. Sprekt av Industriuka å velge slik åpning; sprekt av Bliznac å tørre å ta denne utfordringen; og jeg holder en knapp på Bliznak over Følsvik / Hauglie mhp. kreativitet og innovasjon.
Ellers var det et par tydelige trender i utstillingshallen i år: i) biler i utstillingshallen (se Hynions / Powered by Telemarks hydrogenbil til venstre); ii) salgssjefer i mørke dresser (for mennene) / matchende sett og fargesterke drakter (for damene; her er jeg på tynn is); iii) visittkortholdere, og iv) håndhilsing. Om (i) / dette med biler: Dette handler selvsagt om elbiler og hydrogen og bærekraft. Men det handler også om slutt på små boother med roll-ups. Det skal være schwært og imponerende. Kjøleskap og sofa i booth’en er en selvfølge; en bil eller en stor, avansert mekanisk konstruksjon er for de som har penger på driftskontoen. Om (ii) / pent antrekk: H2 2022 betød slutten på covid-restriksjoner, hjemmekontor, og fritidsantrekk på jobb. Nå er det pent jobbantrekk som gjelder, både damer og menn. (iii) følger av (ii), alle oss ute på jobb i utstillingshallen lette desperat etter visittkortholderen, som vi ikke hadde brukt på noen år. For noen var det verre enn det; selv så har jeg ikke engang visittkort lenger, etter at Norlab ble kjøpt opp av Nemko i 2022 og gikk fra SINTEF Norlab til Nemko Norlab. Amatørmessig, ville jeg sagt om meg selv i slik situasjon pre-covid.
Industrikonferanse er for oss som jobber i industrien i et visst monn som å være i Disneyland. Prof. John Van Maanen, Emeritus ved Sloan School, MIT, og kjent for sine kvalitative studier av ledelse og organisatorisk etnografi, og også som personen bak disse akademiske Disneyland-studiene, ville vært stolt over sin tidligere elevs bidrag til kvalitative studier av hva som virkelig skjer i og rundt utstillingshallen på store industrikonferanser.
Så var det on the road again, til Tvedestrand, til Eyde-klyngens WS om utslipp fra prosessindustrien i Sør-Norge til luft og vann, se https://www.eydecluster.com/no/kalender/2023/verdens-reneste-industri/.
Fra oss i Nemko Norlab til arrangørene og spesielt Bård Stranheim, Daglig Leder i Powered by Telemark: Bra arrangement og industrikonferanse slik industrikonferanser pleide å være. Til alle andre deltakere: Se på denne artikkelen som en hommage til det å være på industrikonferanse sammen med dere og tusenvis av andre industrifolk. Vi sees igjen neste år (og da med visittkort).