Kort oppsummert: 15.000 deltakere (ifølge arrangør, men noe dobbeltelling), 216 utstillere, 3 messehaller, 154 innledere / debattanter, 9 USN-presentasjoner, 2 fagskolepresentasjoner, 3 presentasjoner av studentbedrifter, 1 teaterfestival (Porsgrunn Internasjonale Teaterfestival). Alle forbehold om at jeg har talt riktig. Pluss rikspolitikere, inkludert sentrale statsråder, og toppledere i mange av Norges største selskaper i prosessindustrien. Det var Industriuka 2025 den 2. til 5. juni på Ælvespeilet og Kjølnes i Porsgrunn. Kunne dette ikke bli bra?
Tja, 2. til 5. juni 2025 var de dager jeg gikk omkring og sultet i Porsgrunn, nede ved bryggene rundt Michel Seylmagers hus i denne forunderlige by som ingen forlater før han har fått merke. Sulten på politisk innsikt, industri (se Porselænsfabrikken til venstre) og teknologi; tørst på stinn brakke og øldrikking med likesinnede på faglige fringe events; på søken etter lukten av sagmugg. Jeg lå våken på min kvist på Comfort Hotell Porsgrunn og hørte en klokke under meg slå seks slag, det var allerede ganske lyst og folk begynte å ferdes opp og ned i trappene. Jeg fikk ikke helt sove; jeg lå og tenkte på om noe har gått tapt i Industriukas streben etter å bli Norges største industrikonferanse.
Industriuka om seg selv: «Industriuka er Norges største årlige møteplass for industrien av industrien. … Denne uken blir stadig viktigere for å få siste oppdateringer rundt store prosjekter og kontrakter, ny og bærekraftig teknologi, og muligheter som følger av dette. … En viktig del av bakteppet er Grenland som Norges ubestridt største industriregion, og de store investeringene som må gjøres for å nå målet om å bli verdens første klimapositive industriregion innen 2040. «
Når jeg skriver denne bloggen er jeg ute av Industriuka-trommelen, med presentasjoner, industriselskaper, mennesker, temaer, samtaler, møteplasser, svir, og halvskrevne notater 07:30-23:00+ fire dager til ende. Jeg vil i bloggen artikulere noen tanker om Industriukas oppfyllelse av sitt egendefinerte samfunnsoppdrag, som beskrevet over. Dvs. vi var to som representerte Nemko Norlab her, Ingrid Trydal Rønsberg, salgssjef Miljø og undertegnede. Jeg har fått god hjelp av Ingrid med denne bloggen, men skyld 100% på meg hvis man som leser er uenig med mine beskrivelser / analyser.
La meg gå rett på sak, med et eksempel: Glenn Agung Hole ved USN innledet mandag kveld om «Hvordan bygger vi fremtidens verdiskapning?« om kapitaltilgang for tidligfaseselskaper og virkemiddelapparatet. Interessante tall og innsikter. Men diskusjonen endte opp i en debatt om formuesskatten, der Stian Rustad, 24SevenOffice og investor (eller var det Jens Rugseth, IT-investor, mine notater er uklare) brukte tid på Einsteins definisjon av galskap («Insanity is doing the same thing over and over and expecting different results«). Hm … SV-leder Kirsti Bergstø gjorde en solid jobb, mot rått og taleført parti, inkl. Høyres Nikolai Astrup og kanskje 50-75 stort sett næringslivsvennlige tilhørere.
Det ble de to første dagene litt for mange slike debatter, om de store temaene, inkludert skatt, bærekraft, dekarbonisering, teknologi og arbeidskraft. Viktige temaer, viktige debatter, og solid representasjon fra industrien. Og som sagt 154 innledere / debattanter. Men litt ustrukturert. Jeg savnet de tunge akademiske, helst professorale bidragene, som diskutert med en professor ved USN på dag fire. (Men han hadde jobbet med seg selv for å bli mindre professoral i sin presentasjon.)
Det tok seg etter hvert bra opp. På onsdagen flyttet mange av aktivitetene fra Ælvespeilet til Porsgrunnshallen. I tillegg kom alle utstillerne, inkludert øldrikkende salgssjefer og faglig tunge ingeniører. Da ble også fagligheten, de konkrete industriprosjektene, og representanter for skikkelig industri (ikke innreiste toppledere og partnere i store konsulentorganisasjoner i blådress) mer fremtredende.
Noen høydepunkter
CCUS-konferansen: Denne fant sted onsdag formiddag. Læring for mange i salen var nok at CCUS er mye mer enn Langskip / Northern Lights. Lokalt i HIP (Herøya Industripark) tiltrakk samarbeidsprosjektet mellom LanzaTech og Eramet (og Yara) seg betydelig interesse. Se Aura Cuellar, LanzaTech til høyre. Hun presenterte sammen med Julia Lindland, Eramet.
Fensfeltet: Dette var en fringe event, på Ælvespeilet. Dette var primært REE (Rare Earth Elements), sekundært Thorium. Ganske stinn brakke, og folk satt i trappa i foajeen. Seks innledere, om et bredt spektrum av problemstillinger knyttet til Fensfeltet. Are Tomasgård i LO var kompetent i sin redegjørelse for viktigheten av Fensfeltet i et geopolitisk perspektiv. Vi i Nemko Norlab tenker Fensfeltet som forretningsmulighet i forlengelsen av hva vi allerede leverer til gruveindustrien. Interessant faktoid fra Pål Grimsrud, CEO REETec: «Det trengs 417 kg REE til å lage ett F-35 fly». Leverandørdagen:
Leverandørdagen på torsdag var en nyskapning. Først presentasjoner ved Eramet, Yara, Grenland Havn og Ineos O&P om deres store påtenkte prosjekter. Fint fasilitert av Asgeir Knutsen, HIP. Deretter walk the floor og 20-30 besøk på prioriterte booth’er (mange gamle kjente). Tommel opp fra Nemko Norlab for fremtidige Industriuker. Men litt uklar RoI og ingen BANT-kvalifiserte leads fra årets Industriuke.
Så den vanskelige samtalen
Prisen på konferansemiddagen i år var drøy. NOK 1.970, hvis jeg husker riktig (men meldte meg aldri på). Diskusjon om denne prisen illustrerer den spagaten Industriuka befinner seg i: festival for de mange eller eksklusivt arrangement for de få. Eller kanskje slik industrikonferanse skal være: noe for enhver … (Personlig holder jeg en knapp på Jimmy’s, selv om (som alltid) klissete gulv, forferdelig service og blandet klientell, få jeg kjente igjen fra Industriuka.)
Så er det slik at jeg tror at det over de neste årene vil komme opp en diskusjon om posisjonering av Industriuka relativt til Arendalsuka (se https://www.arendalsuka.no/) og Kongsberg Agenda (se https://kongsbergagenda.no/).
La meg avslutningsvis kommentere Industriukas påstand om «Grenland som Norges ubestridt største industriregion». Trolig riktig, men litt kiving med Mo Industripark (MIP), Mo i Rana er det vel? For Sverre Gotaas, HIP var svaret innlysende og delvis knyttet til tilgang talent: «Vi har én konkurrent og det er Mo i Rana. [MIP] sier at hvis vi kunne få én ting fra [HIP] så er det hodene; de 530 forskerne, hodene er det viktigste [HIP] har » Og som det ble påpekt på CCUS-konferansen, Grenland er i hvert fall #1 på ‘utslippstoppen’.
Min kollega Ingrid var som sagt også på Industriuka. For å få med et alternativt perspektiv på Industriuka og på mine observasjoner og analyser over har jeg bedt henne om en gjestetekst.
Ingrid, ordet er ditt (gjestetekst i kursiv):
Etter fire dager i Porsgrunn omringet av grønne plakater, hvite skjorter og oppkuttet frukt, er det arbeidet med bærekraft som sitter fremst i skallen. Til tross for paradokset at Industriuka skal representere Grønn Industri, men også troner øverst på utslippstoppen, så slår det meg hvor mye konkret som faktisk skjer innen bærekraft i industrien.
Jeg registrerte at Eramet fikk stjerne i boka i flere sammenhenger for å kutte utslipp. Eramets Roger André Westgård snakket spesielt om lanseringen av eraLow som er gode gamle manganlegeringer, men med lavere CO2 utslipp (og høyere prislapp).
Også Heidelberg Materials imponerte med sitt CO2 fangstanlegg og produksjon av evoZero – en sement uten CO2 avtrykk, med litt høyere pris. CCS manager i Heidelberg, Tor Gautestad, bekreftet at etterspørselen allerede er der.
Det kan se ut som at disse to selskapene har løst problemstillingen: hvem skal betale for grønn innovasjon? Som alle egentlig var enig i at måtte være kunden for å være bærekraftig (evt. det offentlige hvis man driver med havvind eller batterier).
Jeg startet uken med inntrykket at grønn omstilling er forbundet med store ord og ambisiøse mål (veldig) langt frem i tid (slik som å bli verdens første klimapositive industriregion innen 2040), men avslutter uken fylt med optimisme og med tanken om at så lenge vi går mot at utslipp koster så går vi mot en klimavennlig fremtid.
Takk til alle som delte om sine prosjekter og innovative tanker om fremtiden. Jeg gleder meg til å se hva dere får til, og å høre om det på neste års Industriuke.
Selv takk Ingrid, for gjestetekst. Faktoid: Ingrids optimisme bekreftes av i helt ferske tall fra SSB, med en nedgang på 3.5% CO2-ekvivalenter i 2024 relativt til 2023 (ref. https://www.ssb.no/natur-og-miljo/forurensning-og-klima/statistikk/utslipp-til-luft/artikler/utslippsnedgangen-fortsatte-i-2024 ).
Alt i alt, en god uke i Porsgrunn. Takk til Hilde Gulløy, Jørn Roar Bamle og resten av teamet i Industriuka. Vi sees nok neste år, kanskje med booth.
Og takk til Knut Hamsun for god inspirasjon til innledningen av denne bloggen. (Industriuka-relevant og ikke-STEM innsikt for meg personlig er at Hamsuns forhold til industri, entreprenørskap og teknologi var mer komplekst / nyansert og kanskje mer positivt enn jeg (og mange av mine gymnasvenner) oppfattet / lærte på gymnaset.
Men ja, han var en tidlig miljøforkjemper, tenk Markens Grøde / Isak Sellanraa og se f.eks. https://en.uit.no/news/article?p_document_id=582869 for et akademisk perspektiv. Kanskje litterær (del-) inspirasjon for norsk prosessindustri?)